Mindre vanlige fellestrekk: En pasientsentrert strategi for å forbedre etterlevelsen av medisiner

Å forstå faktorene som fører til at pasienter forlater behandlingsregimene er nøkkelen til å lukke hull i medisinetterlevelse. Hver pasient opplever et unikt sett med barrierer på forskjellige punkter gjennom behandlingsreisen. Et effektivt etterlevelsesprogram kan hjelpe pasienter med å overvinne kamper med bivirkninger, tilgang, økonomi, følelsesmessig nød og en rekke andre utfordringer.

I del 1 av denne serien, Applying Behavioral Economics to Medication Adherence, introduserte vi bruk av atferdsvitenskap som grunnlag for å designe effektive medisineringsoverholdelsesprogrammer. Et helhetlig, pasientsentrert støtteprogram krever at man vurderer en pasientpopulasjons felles kobling – irrasjonell beslutningstaking med hensyn til å fortsette i terapi – sammen med de individuelle faktorene som hindrer etterlevelse. De mest innovative, effektive pasientstøtteprogrammene er avhengige av tre viktige byggesteiner for å adressere de mange dimensjonene av manglende etterlevelse og transformere resultater:

1. Proaktiv identifisering av pasientbehov

For å løse problemer med etterlevelse av medisiner er verktøy som hjelper til med å identifisere og vurdere pasientspesifikke barrierer for omsorg avgjørende. Gjennom proaktiv behovsvurdering, prediktiv analyse og segmentering kan du få et mer fullstendig bilde av pasientens reise og identifisere hvilke pasienter som er mest utsatt for manglende etterlevelse. Spesielt prediktiv analyse kan gjøre det mulig for støtteprogramleverandører å proaktivt identifisere pasientenes behov og engasjere dem med støttetjenester før etterlevelse blir et kritisk problem.

La oss for eksempel si at en pasient som heter Sally er registrert i et produsentsponset etterlevelsesprogram, og vi ønsker å sørge for at Sally ikke faller fra behandlingen. Hvordan vet vi den beste måten å holde Sally engasjert i å administrere behandlingsregimet sitt? De mest avanserte prediktive analysemotorene vil samle kravdata, kvalifikasjonsinformasjon, demografi og til og med data om tidligere intervensjoner med Sally, og korrelere potensielt tusenvis av datavariabler med etterlevelse for å tildele et etterlevelsesrisikomål som er spesifikt for Sally.

Fra tidlig identifisering av risikopasienter til tilpassede intervensjoner, er tidlig handling et viktig element i et teknologiaktivert etterlevelsesprogram. Faktisk kan bruk av dataanalyse for å segmentere pasienter basert på ulike faktorer og for å skreddersy støttende intervensjoner forbedre etterlevelsesnivåene med 10 til 15 prosent.¹

2. Møt pasientene der de er

Et virkelig pasientsentrert etterlevelsesprogram møter pasientene der de er – i behandlingsreisen og i livet. En individualisert omsorgsplan er det første trinnet for å håndtere forutsagte etterlevelsesrisikoer. Hver pasientbehandlingsplan bør inneholde kortsiktige mål for å fjerne barrierer og innlemme individets langsiktige mål, verdier og kilder til motivasjon.

Risikovurdering, motiverende intervju og annen tidlig identifisering av pasientbehov vil avsløre mye om hvilken type opplæring og støtte som best vil engasjere den enkelte pasient. Pasienten bør deretter motta utdanning, klinisk støtte og teknologiske ressurser for å gi dem mulighet til effektivt å administrere sine egne terapeutiske resultater. Det overordnede målet med støtteprogramverktøy er å gi de nødvendige ressursene for å hjelpe pasienter med å følge foreskrevne behandlinger.

3. Den rette blandingen av høyteknologi og high-touch

Etter hvert som helseteknologiløsninger fortsetter å spre seg, spiller personlig støtte og live oppsøkende virksomhet fra sykepleierlærere en viktig rolle, og gir empatien og forbindelsen som pasientene trenger underveis i behandlingsreisen.

For optimal suksess bør intervensjonsstrategier inkludere den rette blandingen av high-touch og high-tech for å møte hver pasients individuelle behov. Selv om pasienttjenester absolutt bør utnytte elektronisk kommunikasjon for å øke pasientengasjementet via mobilapplikasjoner, tekstmeldinger, live chat eller e-post, bør programsponsorer ikke overse det menneskelige elementet. Mobilteknologi, for eksempel, muliggjør levering av individualisert innhold på det mest passende tidspunktet for en pasient, men kan en mobil enhet gi et empatisk øre?

Sykepleierlærere spiller en avgjørende rolle i å gi støtte til pasienter. Faktisk kan sykepleietjenester forbedre etterlevelsen av foreskrevne behandlinger med 15 til 25 prosent.² Og i pasientutfallslitteratur har pasienter som mottar personlig oppsøkende virksomhet 72 prosent redusert risiko for seponering av behandlingen.³

Et godt eksempel som viser verdien sykepleiere spiller i etterlevelse er en retrospektiv analyse som måler effekten av pasienttjenester på etterlevelse utført av AmerisourceBergen. Studien evaluerte 26 141 pasienter over en toårsperiode som ble foreskrevet et biologisk legemiddel i dermatologimarkedet

Gjennom et pasientpartnerskapsdesign fikk pasientene hjelp som var unik for både deres behandlingsbarrierer og atferd som støttet behandlingsetterlevelse. Gjennom vår omsorgsplanleggingsprosess, som starter med å forstå hvilke ferdigheter, atferd og kunnskap pasienter har relatert til selvbehandling, var det tydelig at pasienter ofte uttrykte lignende barrierer og atferd som behandling. Studiepopulasjonen vår ble delt inn i to kohorter – de som meldte seg på støtteprogrammet og ble i mer enn 90 dager og de som meldte seg på, men avmeldte før 90 dager. 

Det var tydelig at pasienter atferdsmessig sliter med svært vanlige problemer – å forstå administrasjonsteknikk, usikker på varighet og behandlingsregime, og trenge hjelp til å avdekke virkningene på dagliglivet (assosiert med motivasjon og tro). Innenfor de pasientrelaterte og tilstandsrelaterte barrieregruppene ble det funnet at pasienter som meldte seg av støtteprogrammet delte felles barrierer og til slutt trengte mer utdanning om tilstanden og behandlingsplanen, intervensjoner for å oppveie glemsomhetsatferd eller hvorfor de burde ta medisinen. 

Til syvende og sist viste resultatene at pasientene som meldte seg på sykepleiestøtteprogrammet og forble registrert i minst tre måneder, var 1,9 ganger større til å forbli i behandling og ha kortere dager (139 vs. 150) mellom fyllingene. Demografiske variabler, bruk av en segmenteringsmetode og identifisering av pasientspesifikke barrierer viste seg å være signifikante prediktorer for å ha et medisinbesittelsesforhold (MPR) over 80 %. Pasienter som oppnår en MPR-score på 80 % eller høyere anses som etterfølgende. Det er så mange unike aspekter ved å bygge atferd og ferdigheter for bedre behandlingsetterlevelse på pasientnivå, og dette eksemplet fremhever viktigheten av å forstå hvor pasientene er på reisen.

Hvorfor sykepleiere? Disse verdifulle medlemmene av pasientstøtteprogramteamet har ofte både betydelig klinisk erfaring innen mange terapeutiske områder, samt ekspertise innen motiverende intervju og helsecoaching. De kan bruke sin kliniske dømmekraft til å ta passende beslutninger når det gjelder å veilede pasienter gjennom et problem for å sikre at de sammen jobber gjennom kortsiktige og langsiktige mål for å bygge riktig ferdighet, atferdsendring eller til og med selvtilliten til å kunne opprettholde behandlingsplanen sin. Sykepleiere har også en naturlig tilhørighet til å gi helhetlig støtte og problemløsningsferdigheter som adresserer pasientens behov utover p-piller for å forbedre deres terapeutiske resultater.

Transformere resultater ved å grave dypere

Uten tvil er medisinoverholdelse en hjørnestein for forbedrede helseresultater og lavere helsekostnader. De mest vellykkede etterlevelsestjenestene vil inkludere både en proaktiv forståelse av faktorene som fører til manglende etterlevelse og en blanding av høyteknologisk og oppsøkende virksomhet for å adressere disse barrierene, med sykepleiere som en kritisk komponent i personlig støtte og live oppsøking. Disse elementene kan være transformerende for et program – og for etterlevelse generelt.