Den franske nasjonale helsedatabasen: En mulighet til å produsere bevis fra den virkelige verden for Early Access-programmet?

En nøkkelpilar i EAP er kravet om å samle inn data fra den virkelige verden (RWD) gjennom Protocole d'Utilisation Thérapeutique et de Recueil des Données (PUT-RD). PUT-RD er designet for å fange opp kritisk klinisk og demografisk informasjon om pasienter som drar nytte av tidlig tilgang, og er avhengig av sykehusklinikere for å fylle ut skjemaene, med økonomisk kompensasjon gitt av sponsoren.

PUT-RD krever for tiden innsamling av et bredt spekter av variabler, inkludert pasientkarakteristika, medisinske kvalifiserings- og ikke-kvalifikasjonskriterier, og sykdomsrelaterte data, som diagnose, tidligere behandlinger og komorbiditeter. Data om behandling, inkludert dosering, samtidig behandling og midlertidige eller permanente behandlingsavbrudd, er også nødvendig. Effektdata må tilpasses den spesifikke medisinen og inkludere både objektive kriterier og, når det er aktuelt, pasientrapporterte utfall (PRO) som livskvalitet eller symptomvurderinger ved bruk av standardiserte spørreskjemaer. I tillegg samles det inn sikkerhets- og toleransedata, inkludert uønskede hendelser og spesielle situasjoner, gjennom hele behandlingen. Disse dataene samles inn på flere punkter, inkludert behandlingsstart, oppfølging og ved definitiv behandlingsavslutning.

Dataene som samles inn gjennom PUT-RD er avgjørende for å evaluere behandlingseffektivitet, sikkerhet og bruk i den virkelige verden. De informerer beslutninger fra HAS og det franske nasjonale byrået for sikkerhet for legemidler og helseprodukter (ANSM) angående EAP-fornyelser, samt beslutninger om refusjon og prisvurderinger av åpenhetskommisjonen.

Imidlertid erkjenner både HAS og bransjeinteressenter at det nåværende systemet er altfor manuelt, komplekst og tidkrevende. Utfordringer som begrensede ressurser, fragmenterte systemer og avhengighet av sykehusklinikere som ofte fyller ut PUT-RD-skjemaer utenom vanlig arbeidstid har bidratt til en gjennomsnittlig datafullstendighetsgrad på bare 65 %, noe som faller betydelig under HASs mål på 90 %. Disse manglene undergraver bevisverdien av EAP-data, som er avgjørende for å sikre pasientsikkerhet og støtte refusjonsbeslutninger.

LEEM (Les Entreprises du Médicament), bransjens representant, utarbeidet en hvitbok som fremhevet flere barrierer som forverrer disse problemene:

• Komplekse og inkonsekvente prosesser: Hver industrisponsor utvikler sitt eget datafangstsystem, noe som resulterer i duplisering og forvirring.
• Ugjennomsiktige avtaler: Mangel på åpenhet mellom industri og sykehus angående kompensasjon og databruk skaper ineffektivitet.
• Fragmenterte plattformer: Begrenset interoperabilitet motvirker engasjement og samarbeid.
• Mangel på utdannet personell: Det er en bemerkelsesverdig mangel på kliniske forskningsmedarbeidere og databehandlere, spesielt utenfor store universitetssykehus.

SNDS sammenstiller helseforsikringskrav for sykehusopphold og poliklinisk behandling på nesten hele befolkningen, i tillegg til dødelighetsdata (inkludert dødsårsak) og sosiodemografiske opplysninger. Databasen oppdateres fortløpende for polikliniske krav og årlig for sykehusskader. Alle tidlig tilgjengelige behandlinger som tilbys av sykehus er sporbare i SNDS dersom de refunderes fra Folkets helsetrygd (dvs. når de ikke gis gratis). Dette åpner muligheten for automatisk utvinning av nøkkelvariabler som for øyeblikket etterspørres i PUT-RD, for eksempel:

• Pasientdemografi (alder, kjønn, region, komorbiditeter)
• Behandlingsdata, inkludert tidligere eller samtidige behandlinger, behandlingsvarighet og estimerte doser

Selv om noen variabler (f.eks. PRO eller biologiske resultater) ikke er tilgjengelige, dekker SNDS fortsatt en betydelig del av det HAS anser som essensielt for kontekstuell analyse. Videre kan SNDS også brukes til å identifisere uønskede hendelser, slik det fremgår av arbeidet til den offentlige gruppen EPI-PHARE. 

Kort fortalt kan SNDS automatisere den repeterende, beskrivende delen av datainnsamlingsprosessen, frigjøre sykehusene fra en stor administrativ byrde og forbedre fullstendigheten og sammenlignbarheten. En spesielt lovende bruk av SNDS-integrasjon er å sammenligne pasienter som får EAP-legemidler med de som er under standardbehandling. Fordi SNDS-registreringer er populasjonsomfattende, gir de rom for:

• Matching av behandlede pasienter med sammenlignbare kontroller
• Evaluere reell effektivitet i forhold til eksisterende behandlinger
• Vurdere ressursbruk i helsevesenet, antall sykehusinnleggelser og kostnadseffektivitet

Med utgangspunkt i mulighetsstudien har HAS utviklet en prototype av automatisert rapporteringsverktøy designet for å generere strukturerte oppsummeringer av EAP-utnyttelse ved hjelp av SNDS-data. Disse rapportene inneholder for øyeblikket viktige beregninger som:

• Antall pasienter behandlet per indikasjon
• Pasientdemografi og komorbiditeter
• En beskrivelse av reseptinnstillingen

Fremtidige iterasjoner av verktøyet kan utvide mulighetene til å inkludere doseestimering, oppfølgingsvarighet, behandlingsutholdenhet og interaktive visualiseringsdashbord for beslutningstakere. Automatisering av disse rapportene vil redusere tilbakemeldingssyklusene betydelig, noe som muliggjør overvåking i nær sanntid og kontinuerlig optimalisering av EAP-administrasjon.

Regulatorisk tilsyn kan også forbedres gjennom delte dashbord på tvers av etater, noe som legger til rette for:

• Overvåking av pågående EAP-er
• Tidlig deteksjon av sikkerhetssignaler
• Datadrevne anbefalinger for å overføre legemidler til vanlige refusjonsforløp

Innføringen av SNDS og rapporteringsverktøyet er fortsatt under diskusjon. Etter en offentlig høring tidlig i 2025 venter interessenter fortsatt på HASs endelige konklusjoner om implementeringen.

EAP-er er fortsatt en hjørnestein i Frankrikes politikk for å fremme innovasjon og sikre rettidig tilgang til behandlinger, spesielt for legemidler før markedsføringstillatelse. Datainnsamlingen som kreves for å vurdere legemiddeleffektivitet og sikkerhet har imidlertid møtt betydelige utfordringer, og utgjør en betydelig byrde for både klinikere og industrien.

SNDS gir en transformativ mulighet til å effektivisere og skalere RWD-innsamling, og erstatte fragmentert manuell rapportering med kontinuerlig, automatisert overvåking. Ved å integrere kliniske, administrative og data på befolkningsnivå, har Frankrike potensial til å lede Europa innen evidensdrevet reguleringspraksis i den virkelige verden.

For å realisere denne visjonen må bransje- og institusjonsinteressenter samkjøre innsatsen innen styring, datainfrastruktur og opplæring av arbeidsstyrken. Forenkling, åpenhet og automatisering er ikke lenger valgfritt; de er avgjørende for å bevare troverdigheten og effektiviteten til EAP-rammeverket.